Nova Scotia Duck Tolling Retriever, den minste av retrieverrasene, kalles ofte bare Toller.
Den har sitt opphav på den Canadiske halvøya Nova Scotia, og het da Little River Duck Dog. Først etter mange år ble den spredt over større deler av Canada og i 1945 ble den godkjent som egen rase i den Canadiske kennelklubben, men da under navnet Nova Scotia duck tolling Retriever.
I 1986 kom den første Toller til Norge. Rasen har hatt en voldsom popularitet, og det var en tid lang ventetid for å få en Tollervalp. Mange oppdrettere har fått øynene opp for den lille røde retrieveren så nå er det lettere å skaffe seg en.
Det er lett å forstå at Tolleren har blitt så populær som den har blitt. Det er en allrounder som kan brukes til alt! Lydighet, bruksarbeid med spor og søk, Agility og som jakthund m m.
Tolleren er en rase for den aktive.
Tolleren er en rase som trenger mye psykisk stimulering for ikke å kjede seg. Den trenger meningsfulle oppgaver hver dag. Den nøyer seg ikke med å bare være en kosehund som får en luftetur rundt kvartalet og et klapp på hodet. En Toller er full av energi, er nysgjerrig og elsker å finne på ting sammen med eieren sin, og den kan fort bli en rastløs, masete, vrang og vanskelig hund om den ikke får utløp for noe av sin energi. Den er også en kreativ og selvstendig hund, så den går ikke av veien for å finne på noe selv, hvis eieren ikke gidder.
I rasestandarden for Toller står det: ”en middels stor, kraftfull, muskuløs og kompakt proposjonert hund med kraftig benstamme, ytterst smidig, våken og besluttsom”. Besluttsomheten viser seg av og til ved at en toller ikke gir seg med det første hvis den først har satt seg noe i hodet. Tvang og fysisk avstraffelse har ingen effekt, isteden må man benytte seg av list og avledning. Det kan fort bli slitsomt for eieren og oppleves utrygt for hunden dersom man hele tiden skal "ta" valpen fordi den "gjør slikt som valper gjør". Det er bedre å forebygge, og gi den alternativer.
En Toller kan være en god skuespiller hvis den har lært seg til at den kan oppnå noe ved å spille kuet og ulykkelig. Det beste man kan gjøre er rett og slett å overse slike tendenser til skuespill. En Toller lærer seg raskt hvilke triks den kan benytte seg av for å slippe å høre, men den lærer også at den ikke kan oppnå noe ved dette hvis eieren er bevisst på det.
Videre i rasestandaren står det om temperament at den er intelligent, lærevillig, lettdressert og har stor utholdenhet. Den viser ofte en viss reservasjon mot fremmede mennesker, men skal ikke være redd eller feig.
Kjøper man en Toller må man være klar over at rasen krever et bevisst hundehold. Eieren må styre valpen ved hjelp av positive metoder og legge vekt på å gi valpen meningsfulle aktiviteter å holde på med. En liten tollervalp kan fort bli en stor terrorist hvis den får styre seg selv, og ikke gies den mentale utfordringen den trenger. En Tollers aktiviseringsbehov er ikke en feil, men tvert imot en egenskap som må bevares og som er en forutsetning for rasens brede bruksområde. Opplever man sin Toller som for krevende må man kanskje vurdere om man har valgt feil rase.
En harmonisk Toller innfrir alle forventninger om en trivelig familiehund. En Toller er leken og har ”glimt i øyet” langt opp i voksen alder. Det forutsetter som før nevnt at den stimuleres og aktiviseres, ellers vil Tolleren ikke nøle med å vise sin misnøye for omverdenen. 
En Toller er selvstendig og sta/egenrådig, men også meget lettlært og vil gjerne gjøre sin eier fornøyd. I arbeidssammenheng kan den minne om en Border Collie, likheten ligger i lydhørheten og våkenheten, smidigheten og følsomheten. Allikevel har Tolleren som de andre Retrieverne alle fire bena godt plantet på jorda, og etter endt arbeid har den ingen problemer med å slappe av, gjerne i sin eiers seng. Tolleren er nemlig en livsnyter av rang og den har det skjønt uansett på hvems bekostning..
Det er mye vilje i en Toller, det må man ha klart for seg. Motor og arbeidskapasitet henger sammen med selvfølelse og egenrådighet. Tollervalpen skrider ut i verden med halen i været og det er opp til eieren å sette grenser for den. Våkenheten og lærevilligheten er et kjennetegn hos rasen og dvs at den lærer hele tiden, både på godt og vondt. Den lærer lynraskt, og bruker man en belønning hunden har lyst på får man raskt det resultatet man ønsker. Valpen vet når man ikke har kontroll på maten på bordet, kakefatet osv og griper sjansen umiddelbart, så det lønner seg å være i forkant.
En god Tollereier er mild og konsekvent, og må passe seg for å bli for brå og hardhendt. Har man fått til et godt samarbeid med hunden sin må man ta vare på det. En Toller kan lett miste tilliten til deg i lang tid, hvis du mister besinnelsen. En forsiktig hund kan da nekte å samarbeide av redsel mens en tøffere hund rett og slett velger å overse deg.
Fungerer forholdet godt kan man regne med at hunden gjør jobben sin og den vil villig arbeide for å gjøre sin eier fornøyd. Tolleren liker å høre at den er flink og den elsker å ha det gøy sammen med sin eier.
