 |
|
|
 |
|
|
Oversikt over nyheter/oppdateringer
|
 |
|
|
 |
Endelig kom den! Snøen  Jeg elsker snø <3  Innrømmer at det av og til er litt upraktisk hvis den kommer i store mengder, men fy flate så pent alt blir med litt snø  Nå når det er så kaldt så daler snøfnuggene så stille ned, og det er så vakkert å se på at jeg blir helt betatt, hehe.. 
Vel vel, nok om snø  Ronja røyter om dagen. Hun mister hår så det holder. Syns ikke det var lenge siden hun var nakenhund jeg, men jammen blir hun nakenhund igjen.
Nå har vi endelig klart og bestemme oss, - valpene skal bli født her hjemme.  Kan vel si at jeg grugleder meg litt. Det blir veldig spennende! Krysser fingrene for at alt går som det skal. Som nevnt tidligere så får hun løpetid i slutten av Mars. Så det er jo endel ting som må klaffe før vi kommer til fødsel.  Det er ikke en selvfølge at alt skal gå på skinner.. Håpe gjør vi jo alltid, men vi får nå se. I mellomtiden får vi kose oss med snøen.
|
Dårlig med oppdateringer her inne.  Vi har feiret jul. Jeg jobbet i julen så vi feiret julekvelden hos moren min. Helge har fri i romjulen, så igår tok vi med kameraet og dro til Mølen for å knipse bilder av bølgene. Mølen er perfekt sted hvis man vil kjenne litt på vær og vind. Det er ganske mektig å høre rumlingen fra rullesteinene når bølgene slår innover land. Man får et inntrykk av hvilke krefter som er i sving da.
Snø har vi ikke hatt så mye av enda. Litt hadde vi, men det er borte nå. Det betyr at vi kan gå fritt i skogen, men det betyr også at skiene står ubrukt. Tror Ronja er glad til at ikke det blir så mye skigåing. Hun syns at folk med staver og gæren beinstilling er skumle.  Hun liker mye bedre å rase rundt i skogen som en hundevariant av Petter Solberg, godt feste i underlaget gir godt fraspark og stor fart, og det ELSKER hun! Jo større fart, mere svinger og flere hinder til bedre har hun det. Det høres ut som jeg går tur med en veddeløpshest noen ganger, når hun raser forbi i full gallopp, og jeg bare ser et rødt lyn i øyekroken før hun farer avsted.
Det begynner etterhvert å nærme seg tiden for nytt kull. Hun får løpetid i slutten av Mars hvis hun holder skjema. Det blir spennende tider med nytt kull. Vet ennå ikke om hun skal ha det her hjemme eller om hun skal til Rita Therese (eier/oppdretteren sin) og ha det der. Jeg er i tvil siden jeg jobber endel formiddager og de da blir alene, og jeg er usikker på om jeg kan gi dem alt de trenger. Jeg vet jeg vil sette høye krav til meg selv og jeg kommer sikkert til å bli hønemor delux. Hva hvis noe skjer med valpene, - det vil bli krise! Samtidig har jeg veldig lyst til å prøve meg, og Therese vil hjelpe til hele veien og komme de dagene jeg er på jobb.  Ronja slipper da å flytte, og hun har jo erfaring fra forrige gang, jeg vet hun er en flink mamma.. En ting til er jo at jeg ikke bor her alene heller, familien må være enig, og sålangt er vel ikke far i huset helt med på notene. Eldstedatteren vår må isåfall ut av rommet sitt, for andre rom har vi ikke, så jeg skjønner jo at han er en smule skeptisk. Godt vi ennå har litt tid til å bestemme oss.
|
Noen som burde skjerpe seg her...  Burde kanskje begynne å vurdere om dette her er verdt pengene, siden jeg har blitt så sløv med å oppdatere. Sommeren har gått, valpene vokser til i sine nye hjem og Ronja begynner å få flott pels. Vi har byttet fôr til henne. Bruker nå Belcando. Er kjempefornøyd! Hun ble mager under valptiden, men tok seg veldig raskt inn igjen. La på seg allerede etter kort tid. Hun fikk da Belcando "finest crock" (bilde av en Kooiker på posen). Nå kjøper vi "Dinner" Kjekt å kunne kjøpe inn storsekk syns jeg. (25 kg) Ellers er hun i knallform om dagen. Fikk løpetid 26 aug. Vi gleder oss over slutt på båndtvang, og går lange skogsturer. Det har jo regnet endel i det siste, men det har ikke gjort så mye. Ronja elsker jo vann, og har fått kallenavnet "Bekkerøya" nå. Kjært barn har mange navn sies det, så jeg kaller henne også for "dronninga". Hennes Kongelige Høyhet dronning Ronja er et passende navn på skogen dronning, syns jeg, hehe
Hun er så flott i pelsen nå! Mørk, tykk, blank og kraftig! Mangler bare lengde, så blir den helt perfekt.
Det er to valpekjøpere som har gitt tilbakemeldinger om valpene sine, det er Buster (Alfred) og Nora (lille Ronja) Har også hatt kontakt med to av de andre på facebook. Det er flotte valper, og eierne er god fornøyd med dem. Det er godt å høre.
For de som er interessert i valper fra det neste kullet til Ronja anbefaler jeg å følge med på hjemmesiden til oppdretteren hennes: Thicha kennel. (se under linker) Regner med at hun ønsker å la henne parre ved neste løpetid. (slutten av Mars 2012)
|
Valpene har kommet til nye hjem. Sistemann "Ida- gullunge" som egentlig heter Laika drar i morgen. Forrige helg hadde vi Ida og Alfred her. Alfred dro på lørdag, og skal hete Buster. Vi stod for overleveringen. Det er et koselig ektepar med en 13 år gammel Toller hanne som har kjøpt han. Hannen "Tassen" oppførte seg eksemplarisk mot de små. Buster og han fant raskt tonen.
Det var så koselig å få lov til å passe valpene Det er litt jobb med sånne små, ble ikke så mye søvn akkurat  Men de var flinke og sov til kl 6.30 den første natta. Ida var ikke fullt så flink da hun ble alene. Jeg måtte ligge på madrass på gulvet foran buret hennes for at hun skaulle roe seg. Hun våknet 04.30 og ville ut. Etter en tissetur og en del kos, kunne hun aller nådigst gå med på å ta en liten lur til, og da sov hun til 7.30. Det var et syn å se hvordan Ronja tok imot småtassene da de kom! Hun gned seg mot dem, gapte over hodet dems og kom liksom ikke nær nok. Jeg ble helt rørt av å se på dem.  Lille Buster syns nok det ble litt i meste laget, men lille Ida røverdatter syns det var helt toppers. Hun og Ronja hadde dra-lek og løp som gale rundt på plenen. Hun der er lik på mamman sin altså. Ikke pokker om hun gir seg med det første! Hun hang etter i tauet mens Ronja dro i kongen. Ikke planer om hun skulle slippe nei. Det var flott å se hvordan Ronja tilpasset seg og lekte forsiktig med Buster, mens hun lekte ganke røft med Ida. Hun innviterte til forskjellige leker, og byttet på å løpe foran og å løpe etter, men best liker hun dra-lek og det fikk hun Ida med på. De to er noe for seg selv. Vi lo godt mange ganger i løpet av helgen av de to.
Det er deilig å ha Ronja hjemme igjen. Nå er vi en hel familie igjen. Nå er det ut på tur hver dag! Idag har vi gått to topper sammen med Charlotte. Turvenninnene har også savnet Ronja. Vi har jo alltid hatt hund med oss på tur, før var det jo både Siko og Ronja. Jeg må nok få meg en til igjen etterhvert. De har godt av å være to.
Har kikket litt på noen Kooikere jeg kunne tenkt meg valp etter, men samtidig er det fristende med en Toller til også.
 Hmmm vanskelig valg. Kooikere er den vakreste rasen jeg vet om. Siko er den flotteste hund jeg noen gang har vært borti. Det var en "once in a lifetime" hund. Jeg er redd for å bli skuffet hvis jeg skaffer en Kooiker og den viser seg å ikke være alt det han var. Jeg vet at jeg ikke kan forvente å få en ny Siko, men jeg er redd at jeg vil sammenligne likevel. Jeg savner å ha en kosehund. Siko var en skikkelig kosegutt. Han fikk aldri nok kos og nærhet. Ronja er ikke akkurat noen kjælegris, hun er litt kosete, men ikke som Siko. Savner gullgutten min...
|
I går ble valpene 6 uker gamle. De er de søteste små nurk som finnes på denne jord! Det er så moro med dem for alle er så sosiale. De leker og utforsker. De møter verden med en positiv innstilling. Jeg er lykkelig for at alt har gått så bra med de skjønne små. Alle har fått leve opp og alle er friske og fine.
Valpekjøperne har begynt å komme for å hilse på valpen sin. Var heldig og fikk hilse på de som skal ha "Lille Ronja" i går. Det var et flott par som har lyst til å jakte med henne. Gleder meg veldig til å følge med fremover!
Jeg har falt pladask for en av de minste tispene. Jeg mener bestemt at det er gjensidig. Når jeg er på besøk kommer hun bort og skal opp på fanget. Hun stirrer meg inn i øynene med et blikk som går rett til hjertet mitt. Jeg er overbevist om at hun driver med tankeoverføring og sier at hun vil bo hos meg. Desverre er hun solgt. Jeg skulle jo ikke ha valp hadde jeg bestemt meg for... Jeg trodde liksom jeg skulle klare å motstå fristelsen.. Huff.. Igår slo hun seg til på fanget mitt igjen. Selv da noen av de andre kom for å bølle med henne hoppet hun ikke ned. Og hun la seg innenfor jakka mi.. Går jo an å håpe at de ombestemmer seg og ikke vil ha valp likevel  I såfall skal jeg vel alltids klare å overtale gubben til å la meg kjøpe henne
Huff a meg.. Hvor skal det ende hvis jeg har lyst på en valp fra hvert eneste kull jeg kommer borti..? Nei, jeg får nok være fornuftig og glede meg over at valpene kommer til gode hjem.
|
Valpene har nå begynt å være ute. De er 5 uker i morgen, og spiser oppbløtt valpefôr flere ganger om dagen. De biter ganske hardt med de sylspisse tennene sine, noe stakkars Ronja får merke når hun plutselig ikke gidder å la dem die mer. De henger fast, men hun bare går.. De leker med hverandre og med leker. De har masse tykk pels, og er som myke teddybjørner. Alle er kosete og sosiale. De kommer løpende for å hilse på når vi kommer til dem. De krabber opp på fanget og er ikke redde for oss i det hele tatt. De har også hilst på katten, Miss. Ble visst redde første gang de hørte henne mjaue
Ronja er tynn som en strek, men spiser godt. Hun har masse melk! Hun er leken og i farta hver gang vi kommer. Vi passer på å skjemme henne bort med noe skikkelig godt hver gang vi besøker henne. Hun er en raring. Passer på valpene sine, men sier ikke nei til litt pause heller. Lek og moro står fortsatt veldig høyt på lista Oppdretteren har sagt at vi kan begynne å ta henne med oss på korte turer, hvis vi passer på at valpene ekkurat har fått mat. Gleder meg til det. Savner henne Det skal bli godt å få lille tulla vår hjem igjen. På hytta i Tørdal ser det ut til å være kjempefint sporterreng, og jeg gleder meg SÅ til å ha med Ronja dit! Godt hun kommer hjem til ferien!
|
Valpene vokser..
Valpene begynte å gå før de åpnet øynene Har bilde av dem da de var 12 dager gamle, og de går! Noen av valpene hadde da så smått begynt å åpne øynene også, en av tispene var først ute. Før vi dro på påskeferie langfredag hadde alle valpene åpnet øynene og alle gikk rundt. Det var rart å se på småtassene som gikk rundt i valpekassa. De er jo SÅ SMÅ! 2 uker gamle valper som vandrer rundt er ikke akkurat vanlig
Ronja liker best å ligge ute i sola om dagen. Hun er innom valpekasse når hun skal, men ellers liker hun å være ute. Er spent på hvordan det blir etterhver når de blir ennå større. Blir godt når valpene også kan være ute etterhvert.
Vi var på påskeferie fra fredag til mandag. Hadde fått låne Shakira. Hun er så kosete og skjønn! Det er rart å ikke ha hund hjemme, så vi var glad for å få ha med Shakira. Kan ikke være på ferie uten hund vettu, hehe
|
Vi har besøkt vapene og tatt mange nye bilder.
Har laget valpe album
Ronja har spist veldig lite noen dager nå, og misten nesten melka. Dyrlegen trodde kanskje det kunne skyldes at hun lengtet hjem Det har vært tungt å tenke på, jeg har vært veldig bekymret. Var klar for å ta henne hjem når som helst..
Endelig i dag ser det ut til å rette seg igjen. Oppdretteren har gjort ALT for å få opp matlysten hennes, og nå endelig ser det ut til å rette seg. "Hennes kongelige høyhet" dronning Ronja spiser kjøttdeig og ris blandet med valpefôr.
Alt annet spytter hun ut eller gidder ikke å smake på.. Ja bortsett fra godbiter da, kokt lever, pølsebiter, brødskive med leverpostei osv, men det er ikke nok til og produsere melk for å mette 7 småtasser..
|
Nå er de født!
Ronja begynte å trykke kl 14.50. Oppdretteren Rita Therese ringte meg på jobb, så jeg skiftet i full fart og dro hjem for å hente kamera og jentene (døtrene mine). Kl 16.10 kom første valpen, en stor flott tispe (338gram) Deretter måtte vi vente i ca 1 og 1/2 time på neste valp, som var en hann. (340 g) Deretter kom en liten tispe (273g) Resultatet til slutt ble 3 tisper og 4 hanner.
Ronja var så utrolig flink.
Kl 19. 20 var alle valpene ute, og vi kunne puste lettet ut. Jeg var kjempeglad for at fødselen var vel overstått. Det har vært noen spennende uker, og jeg har bekymret meg litt for fødselen. Det var det heldigvis ingen grunn til. Ronja var eksemplarisk! Ikke stresset hun, og det så ut som hun ikke hadde gjort annet enn å føde valper, vaske og stelle dem. Det er utrolig hvordan instinktene tar over.
|
Nå nærmer det seg valpefødsel.
Sist jeg skrev snakket jeg om at vi snart skulle kunne kjenne valpene sparke, og da jeg hadde logget meg ut gikk jeg og kjente på henne. Jeg ble helt i fyr og flamme da jeg plutselig kjente en valp bevege seg. Det var helt utrolig! Siden har jeg kjent hver eneste dag og flere ganger om dagen.
De blir lettere og lettere å kjenne, og man kan også se magen bevege seg når hun ligger på siden. Jeg syns det er så koselig å legge kinnet inntil magen, og kjenne de små tollertrolla bevege seg der inne.
Jeg hadde ikke på forhånd trodd at det var en SÅ flott opplevelse å ha en drektig hund. Nå skjønner jeg de som har dette som lidenskap og hobby.
Ronja liker å ligge på ryggen mellom bena våre når vi sitter på gulvet. Ser ut til at hun syns det er godt at jeg stryker over magen hennes. Hun er så rundt nå, at hun ikke så lett klarer å ligge på rygg uten støtte. Magen har sunket mere ned, så alt går foreløpig etter boka. Hvis erfarne oppdrettere leser dette så tenker de vel at jeg er spik spenna gæren som leser bøker og kommenterer alt som skal skje og skjer med henne, men for meg er det en stor opplevelse, og jeg har ingen peiling, egentlig.
Venninnen min (oppdretteren til Ronja) er eksperten her, så det er hun jeg forhører meg med hele tiden. I morgen skal vi levere Ronja til henne, slik at hun kan få valpene der.
Det er med ganske blandede følelser vi leverer henne, men det har hele tiden vært avtalen, og det er absolutt det tryggeste. Vi har ingen erfaring utenom det jeg har lest om valping og valpestell. Vi har ikke noe egnet sted å ha dem heller. Men det blir rart å skulle være uten henne. Godt vi bor i nærheten og kan dra på besøk så ofte vi vil!
Ronja hadde lagt på seg ca 3 kilo da vi var hos veterinæren. Hun er ikke akkurat tykk nå, så det er kun drektigheten som har forårsaket vektøkningen. Håper hun klarer å spise godt under hele ammingen, slik at hun ikke blir radmager.. Vi har begynt å gi henne valpefôr.
Temperaturen hennes holder seg jevn. Hun har ikke 38,5 som det står i boka men ligger jevnt på 37,8 og 37,9. I dag var den noe lavere 37,6. Skal ta den igjen etterpå. Kan være at vårt tempmål viser litt lite, men det viktigste er at vi oppdager svingninger hvis det blir noe. I morgen drar hun jo, så da er vår oppgave over, sålangt.
Jeg har ladet videokameraet og håper inderlig at jeg har mulighet til å bli med på fødselen!!
|
Magen vokser
I går var det tid for å måle litt igjen og målebåndet viste 63,5 cm i livvidde. Midt på magen var hun blitt 70 cm!
Nå er hun stor altså. Håper bare ikke at hun får så digre valper stakkar.. Huff, det er mye å bekymre seg for, men også mye å glede seg til da. Gleder meg veldig til å kjenne at valpene beveger seg i magen I følge "læreboka" "Genetikk, avl og oppdrett" kan det være mulig å kjenne fosterbevegelser fra dag 50. Idag er hun på dag 50 så nå skal jeg begynne å kjenne ennå bedre etter når vi koser med henne. Hun liker å ligge på ryggen og bli klappet på magen.
Nå er det bare to uker igjen! Hun er inne i siste trimester, og nå skal valpene bare øke i vekt og forberede seg til å komme ut i verden.
Mot slutten av denne uken skal vi begynne å måle tempen på henne. I boken anbefales det å begynne å måle fra dag 55.
Normal temp er 38,5
Ca ett døgn før valpene fødes vil temperaturen hennes synke.
Hun vil i følge boken sansynligvis bli urolig og virke utilpass. Kan bli kvalm, sikle og kaste opp.
|
I går var vi på ultralyd med Ronja
Det var så spennende! Ronja syns ikke det var så moro, hun lå greit en stund, men så syns hun det fikk være nok, og begynte å klage.. Det var vanskelig å telle valpene, men han (vet. Christian v/ Porsgrunn dyreklinikk) var ganske sikker på at det iallefall var 5
Det var fantastisk å se det lille hjertet slå på valpene, og se hodet, ribben og labber. Det er et lite mirakel å se de små nurkene inne i magen. Jeg gleder meg veldig til de begynner å sparke inni der, sånn at vi kan kjenne på magen!
Ronja er en skikkelig kosejente fortsatt. Hun sover mye. Spiser bra når hun får noe godt oppi maten
Hun er så søt som bare det, denne lille tulla her..
|
Se hun vokser! 6. uken idag.
Siden forrige søndag har omkretsen på magen til Ronja økt til 60 cm! Det er 8 cm det, - er nesten sånn at vi kan se den vokser jo, hehe.. Hun har matlyst, og er ikke så tynn lenger heller. Hun hviler seg mye, og hun bestemmer lengden og tempo på turene nå. Hun er som en pensjonist på tur for tiden. Vi som er vant til å gå med et villdyr har plutselig fått en "tusledronning" i bandet. Hun skal rulle seg i snøhaugene for hver 50 meter, ligge og kikke litt og ikke minst snuse..
Turene tar tid kan man si.. Bare av og til glimter hun til og har en liten rassia, før hun på ny velter seg i en snøhaug.. Hun er så søt at man kan spise henne opp
Vi har vært på hyttetur i helgen. Ronja har kost seg, gått løs og gjort som hun selv vil hele tiden. Vi hadde glemt igjen et tyggebein fra forrige gang og det var det første hun fant fram da vi kom fram. Hun er kriminell til å styre med tyggebeina hun får. Hun flytter de fra sted til sted, og blir aldri fornøyd med gjemmestedene. Noen ganger overlater hun til oss å passe på dem, men det har hun tydeligvis gitt opp nå, så hun har gjemt det selv i helgen.
Hun fikk et helt nytt et igår, og det hadde hun gjemt et eller annet sted rundt hytta da vi skulle dra. Det dukker vel opp når snøen går, tenker jeg. Hun har tydeligvis kontroll på hvor hun gjemmer ting. Så hvis vi kommer tilbake før hun får valpene kommer hun nok til å klare å finne det igjen.
Til uka skal vi ta ultralyd av henne. Oppdretteren har ombestemt seg mht røntgenbilde. Hun fortalte også at Herman ble far til 12 valper i sitt første kull. 10 av dem lever. Vi er litt bekymret for at Ronja skal få så mange valper. Håper ikke det! Stakkar lille tulla vår får litt av en jobb, hvis hun får så mange.. Den digre magen kan bety at det er mange, men det trenger jo ikke det heller..
|
Ronja har begynt å spise skikkelig igjen. (Ja bortsett fra idag da..) På tirsdag ble det plutselig slutt på småspisinga. Hun kastet seg over maten sin både til frokost og kvelds, og var på desperat tiggejakt etter alt vi spiste. Var tilogmed i søpla på natta for å finne mat.. Vi har derfor begynt å gi henne litt mer mat. Hun er tynn nå, og trenger å få i seg nok mat. Jeg syns jeg kan se antydning til mage nå, men jeg er ikke sikker. Derfor målte jeg henne rundt livet idag. Hun var 52cm. Idag er det akkurat 5 uker siden hun ble parret første gang. Det er spennende! Skal prøve å få målt henne hver uke, så ser jeg hvordan det utvikler seg.
Har merket at hun tørster mer nå. Spiser ofte snø når vi er ute og går tur, og ser på vannkoppen at det minker mer enn det har pleid å gjøre. Det blir røntgenbilde ca den femtiende drektighetsdag isteden for ultralyd. Det er lettere å se riktig antall valper på et røntgenbilde.
Jeg har ikke sagt så mye om Herman. For de som lurer så er hans fulle navn: Sunlit Herman Ellaskeystone. Jeg kjenner han ikke og har aldri sett (i virkeligheten) eller hilst på han, men han er visst en trivelig hanne. Hans far, Renarder's Keystone Pioneer Aindow "Ehmil" er en lekker hanne etter min smak. Får noen av avkommene hans sorte snute og hvite tegninger, kommer det til å bli vanskelig å ikke beholde en.. men hysj, det må vi ikke snakke om så gubben hører det
Ellers er hun i fin form. Roligere, kosete og søt som bare rakker'n! Hun er en nydelig liten skapning. Hun og jeg har vært på overnattingstur alene, og da lå hun sammen med meg stort sett hele natta. Sov på ryggen, og breiet seg som bare det. At jeg måtte ligge i en krøll brydde hun seg ingenting om, hehe Huff som jeg skjemmer bort den bikkja. Kommer til å angre etterhvert tenker jeg.. Hun trykker snuta godt inn i halsgropa mi når hun hopper opp i sengen for å hilse på morgenen, er så søt at jeg må jo smelte.
|
En kort statusoppdatering om Ronja herfra.
Kvalmen har gitt seg ser det ut til, heldigvis Hun har ikke kjempeapetitt på maten sin, men spiser etterhvert. Vår mat, og alt annet, har hun veldig lyst på og hun maser fælt noen ganger på at jeg skal gå å finne fram noe godt til henne. Har jo lyst til å gi henne det hun har lyst på, men problemet er at magen hennes blir i ulage av det..
I følge boka ("Valping - drektighet, fødsel og valpestell" av Anne L. Buvik og Tove Solberg) skal spenene nå være lyserøde og struttende, mens selve juret er normalt, og det er de hos Ronja også. Vi kan også vente oss økt drikkelyst står det, og snart vil hun begynne å legge på seg, hvis det er mange valper. Snart skal hun til ultralyd. Det kommer til å bli veldig spennende! Gleder meg veldig!!!
Bildet er av Hermann.
|
Oj oj hvor lenge det er siden vi har skrevet noe nytt her inne!
Det blir det nok en forandring på etterhvert, tenker jeg, for nå har Ronja fått løpetid. Som mange sikkert alt har fått med seg, betyr det at tiden er kommet for hennes første valpekull. Oppdretter Rita Therese skal ha henne med seg til en kjekk kar i Hof, som heter Hermann.
Blir spennende å følge med på resultatet av det stevnemøte..
Ellers er tulla i vanlig slag om dagen. Hun gjør sine hyss i blant, men er for det meste bare snill og grei.
Hun er veldig opptatt av å trene sin matmor i tigging for tiden.. Hun vil ha raskere respons på tiggeratferden sin, og jobber periodevis ganske intenst med å få meg til å forstå at når hun slår på meg med labben så skal jeg løpe til kjøleskapet og hente noe godt, eller aller helst dele av det jeg har tilgjengelig der og da.. Hvis hun syns det går for tregt rygger hun unna, ser på meg med et intenst blikk (som om hun maner til konsentrasjon, hehe) og kommer fram og prøver igjen.. Den hunden der hadde egnet seg som menneskeinstruktør trinn 3, hehe!
Hun har også vært på øyelysning siden sist. Alt er i den skjønneste orden der også.
Vi går mye på tur såklart, men skia har vi ennå ikke prøvd. Dvs jeg har gått på ski, men uten Ronja foreløpig. Det kommer etterhvert.
Bildet jeg har tatt med er av Shakira, Thelma og Ronja på tur til Skifjell. Jentene koser seg sammen på tur. Litt knuff og boff kan det bli, men aldri noe alvorlig.. De ordner det der så greit at. Ronja liker å organisere troppene og bestemme litt, men nå har Thelma begynt å våkne, så nå tør hun ikke sjefe så mye lenger.
|
Klikkerkurs!
Denne helgen har Ronja og jeg deltatt på videregående kurs i Klikkertrening, i regi av Retrieverklubben avd Telemark. Instruktør var Lillian Sundseth (canis hundeskole avd. Telemark)
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å delta, men ble overtalt til å bli med i siste liten Godt at noen tar meg litt i øra iblant, så jeg ikke glemmer å trene go'jenta vår oppi alt annet som skal gjøres i hverdagen. Ronja er nemlig veldig flink, veldig oppmerksom og en lett hund å trene. Det er bare mine ferdigheter som begrenser hvor langt vi kan nå. Jeg har ingen ambisjoner med treningen, men hun kan være min prøvekanin inn i klikkerverdenen, for jeg er ikke i tvil om at det er klikkermetoden jeg skal bruke på kommende hunder.
I helgen har vi gått gjennom mye av det vi lærte på grunnkurset og også fått lære hvordan vi kan utvikle oss videre. jeg skjønner mer av hvordan jeg skal trene, men sliter litt med å klare å holde oversikt (ikke no' bombe akkurat..)
Det er lettere å se hva andre burde endre for å lykkes, enn å klare å tenke når man trener selv. Observasjon er viktig i læring. Ved å se på andre vil jeg bli flinkere selv. Ronja er en gladjente med futt og fart, og jeg sliter litt med å henge med på tempoet hennes. Vi skal trene på ro og kontroll fremover. Alt trenger ikke gå i 120 hele tiden.. Timing må jeg også bli bedre på.. Hodet er fullt av tanker og ideer, nå gjelder det bare å trene litt mer regelmessig slik at det holdes ved like.
Har lovet gulljenta noen nye baller også, forresten. Huff og huff.. Må vel inn på canis og bestille litt da
|
Utstilling i Eidangerhallen.
Ronja har mista masse pels siden forrige utstilling, så jeg hadde ikke de helt store forhåpningene idag. Jeg håpet veldig på en ny 1.pr, men utover det hadde vi ingen ambisjoner. Hun er jo ikke en super utstillingshund i utgangspunktet, så jeg var litt redd for at den manglende pelsen skulle gi henne en 2. premie. ( Jeg mener absolutt ikke at 2. pr er dårlig, men det er rart med det,- man vil jo helst ha 1. og litt til) Hun har jo ikke noe "ragg å gjemme seg bak" når hun er så nedrøyta som nå.. Heldigvis fikk hun 1. premien sin, men hun kom ikke videre, og det er helt greit.
Hun oppførte seg helt eksemplarisk i dag! Dronninga var snill som et lam hele tiden. Dommeren var kuul og alt var flott. Det er fint at hun kan vise seg fra go'sia iblant også. Hun er så søt! Og for oss så finnes det jo ikke noe penere hund enn henne, og når hun oppfører seg som i dag, kan vi ikke ønske oss mer!
Søsteren Roxy stilte også idag, og hentet en 1. pr med seg hjem hun også. Roxy har et annet lynne og er mer mild og snill. Hun er en skikkelig kosejente. Veldig flink i alt hun brukes til er hun også, så det er moro! Det er veldig koselig å ha kontakt med "familien" til Ronja, - det er jo kun den ene broren hennes vi ikke har sett etter at han kom til nye eiere.
Resultater fra utstillingen står under Toller: "utstillingskritikker"
|
Idag har jeg skrevet om Siko i minneboka. Det er vondt, og vanskelig å beskrive hvor mye han betydde for meg. Jeg var så utrolig glad i den hunden. For meg kan det nok aldri være "bare en hund" Hunder er og blir fantastiske skapninger i mine øyne, og Siko var helt spesiell. Han var en stor Kooiker på mange måter. Han og jeg har tilbrakt utrolig mange timer sammen. Han elsket å bli klappet, børstet og stelt med. Han hadde et utrolig kroppsspråk og mange uttrykk. Han var smart og lærevillig. Han var en forsiktig gutt, og ikke av de tøffeste, men det hjalp seg med årene. Klikkermetoden/ klikkertenking er som skapt for en gutt som Siko, han trengte mye bekreftelse på at han gjorde riktig. Det å trene spor var inngangsporten til en helt annen type tenking rundt det å trene hund, og tok presset fra oss begge. Man kan ikke kreve at en hund skal følge et spor. Du må jobbe på lag med hunden din, du må stole på at hunden vet best og ikke fører deg på villspor, - og Siko og jeg elsket det! Det var vanskelig i starten. Vi strevde fælt begge to. Det var ikke lett for meg å slippe kontrollen, og uvant for Siko å ta den.. Men vi vokste med oppgavene og selvtilliten og tryggheten kom i takt med fremgangene i sporet.. Han gikk etterhvert som en konge rundt i skogen, dro meg ut på dyretråkk så det suste, men fikk meg tilbake på rett spor. Han gikk ikke ut på dyretråkk hvis han ikke hadde full kontroll på sporet, da hadde han nok med oppgaven, men var det for lett, kunne han godt ta en liten avstikker, he he.. Han plukket pinner som en helt og ble en fantastisk flott sporhund. Vi prøvde oss jo i lydighetsringen også, men selv om vi gjorde det bra, har jeg ikke den samme gode følelsen for LP som med spor. Det ble for mye stress og press og fokus på prestasjoner. Siko var utrolig flink, og vi hadde mange flotte opplevelser på treningene. Det er jo gøy å få til det du trener på! I konkurranser ødela nervene mine endel, men vi kom jo oppover i klassene, så vi kan vel ikke klage.. Hjemme elsket han å sitte ved bena mine og bli klappet og klødd. Uansett hva jeg måtte gjøre med han, så likte han det. Pusse tenner, klippe klør, børste, ta vekk skaumenner osv osv. Alt var greit.. Da han var liten og hadde fått fiskekrok i leppa satt han bare stille på fanget mens vi klipte av kroken og strevde for å få den ut. Han fikk aldri nok av kroppskontakt og kos. Han holdt seg også alltid i nærheten av meg. Han dro aldri ut på tur på egenhånd selv om han hadde muligheten. Med årene ble han litt mer "rampete" men det var bare moro. Han var trygg nok til å gjøre ting han ikke hadde våget å gjøre da han var yngre, og vi tok det som et positivt tegn.
Jeg tror jeg kunne skrevet en bok om han, og alt det vi har opplevd sammen med han.Det er helt utrolig hvor mange flotte minner vi har. Han var familiens hund. Alle elsket Siko. Det er mange som sørget da han ble syk, og det gikk så utrolig fort, men heldigvis fikk vi litt tid til å venne oss til tanken.
Sorgen blir jo mindre, men vi glemmer han aldri.
Håper han løper sammen med Nova i hundehimmelen og bare koser seg... Det har han fortjent.
|
Nytt på siden:
Utstilling og ny side med utstillingskritikker ( ligger under samlesiden "Toller"),
noen nye bilder.
Nytt i bloggen.
|
Siden sist det kom noe nytt herfra har Ronja'n vår rukket å fylle 2 år, "lært" å svømme og vært på utstilling
Charlie hjalp henne over en terskel, og etter det har hun blitt tøffere og tøffere i vannet. Hun svømmer godt og riktig når hun får roet seg. I starten blir det ofte mest kaving og plasking, men oftere og oftere nå, så svømmer hun ordentlig. Redd er hun ikke, heldigvis. Hun hopper uti og legger seg på svøm.
Vi stilte henne ut i Moss den 25 juli. Jeg var spent og litt nervøs. Har fått skikkelig dårlig selvtillit i utstillingsringen etter at hun fikk blå (2.pr) i Kristiansand i fjor, og så bildene etterpå hvordan hun stod. Jeg burde jo passet bedre på I Moss hadde jeg ikke annet valg enn å stille henne selv, siden Rita Therese skulle stille Shakira i samme klasse. (Ronja stilte for første gang i åpen klasse, så dermed havner hun sammen med Shakira heretter.)
Ronja gjorde meg ikke akkurat mindre nervøs da hun heiv seg mot dommeren og bjeffet da han skulle ta et første overblikk over oss som var i ringen. Heldigvis var vi nest sist, så jeg fikk tid til å roe meg ned og tenke før vi skulle frem til dommeren. Noe har jeg heldigvis skjønt etterhvert, og det er at det ikke hjelper å miste hodet. Jeg samlet meg og klarte å slappe av og da det ble vår tur snuste Ronja på dommeren og alt var greit. Vi ble belønnet med 1 pr og kom som nr 3 med CK. Vi måtte inn i ringen en gang til da beste tispe skulle kåres, og ble da nr 4. Jeg tror jeg nesten svevde da det hele var over, og da jeg i ettertid så bildene var jeg ganske godt fornøyd med innsatsen. (Bilde her er ikke et sånt pent stilt opp bilde, vi er i ferd med å skulle løpe litt)
Ellers så nyter jeg en etterlengtet ferie nå. Det føltes som om jeg ikke hadde holdt ut en dag lenger, men sånn er det jo alltid. Jeg var kjempesliten og kroppen verket overalt. Merket plutselig etter andre ferieuke at jeg ikke lenger gikk rundt med sammenbitte kjever, he he. Skuldrene har ikke helt gitt opp å verke, men det gir seg vel snart..
Vi har fått trent masse miljøtrening med Ronja. Jeg tror at vi trener riktigere nå, etter at jeg gikk på klikkerkurset, og resultatet er at jeg ser mer av det jeg vil ha, og mindre av det jeg helst ikke vil ha, men hun er fortsatt uforutsigbar den jenta. Hun er til tider veldig skeptisk til folk, og selv om det er en av oss så kan hun fare opp og bjeffe mot oss til hun registrerer hvem det er. Jeg hadde gått fra henne og Helge for å hente en sykkel, og da jeg kom syklende etter dem et minutt etterpå bjeffet hun mot meg som om jeg var ukjent.
Vi har også hatt henne med til Stavern. I fjor oppførte hun seg som om hun skalle være gal, i år gikk hun såå fint og bjeffet ikke en eneste gang! Det viser vel at trening hjelper, og at vi ikke må gi opp.
Ronja er og blir en røverdatter, og hun er så søt og god som bare en røverdatter kan være!
|
Denne helgen passer vi Ronjas bror, Charlie. Vi har holdt litt kontakt med Charlie helt fra valpestadiet, derfor regnet jeg med at han og Ronja ville gå fint sammen. Jeg håpet også at han ville klare å slå seg til ro her hos oss, og det gjorde han fort, heldigvis. Han og Ronja herjer litt, og Ronja passer godt på hva han driver med. Hun hadde tendenser til å oppføre seg som en ond stesøster i går, da Charlie fant kurven hennes med leker, men det gikk fort over. Hun bryr seg jo egentlig ikke om de lekene likevel, det er slike vi har fremme hele tiden, så hun henter dem bare fram en gang i blant.
Hun er glad når han vil bryte med henne, da koser hun seg skikkelig. Han fikk lurt henne til å svømme idag også, da vi var i skogen. Hun vil jo være først, sterkest, raskest og alt det der, så da han la på svøm mot en pinne i vannet kunne hun ikke la være og heiv seg på hun også. Vi har venta på det, men har ikke stresset med at hun skal svømme, for hun har vært helt dårlig etter å prøve, men har ikke våget. Hun svømte litt i fjor, og har hatt en kort svømmetur i år også, men hun kaver litt, og virker ikke helt 100% trygg ennå. Men det at Charlie skulle få tak i en pinne tålte hun altså ikke, så hun la på svøm og tok pinnen før han. Hun la på svøm en gang til, men hva hun liksom skulle ta før han da, det så jeg ikke. Hun er rar! På hjemvei fikk hun helt kula da hun plutselig fikk se at Jens, som stod i hestehengeren bakpå bilen, kikket ut av vinduet. Hun bjeffet som en gal Den bikkja er ikke alltid helt go'. Hender hun ser noen spøkelser ja!
I morgen skal vi på ridestevne til Sandefjord. Skal ha med Charlie og Ronja. Blir koselig. Jens og Camilla skal på sprangstevne. Spennende!
|
Jens får æren av å være avbildet denne gangen, han ble nemlig lokal kjendis etter ridestevnet på lørdag. Camilla og han konkurrerte i 80 og 1 meter. (Første stevne i 1 meter)
Journalisten i avisa Varden fikk med seg at Jens var eneste Fjording blant alle varmblodser og spretne ponnier som startet, og ble imponert over at han var minst like flink som dem, på tross av sine "fysiske forutsetninger" Camilla og Jens kom nemlig feilfritt gjennom banen!
Se flere flotte bilder i bloggen.
Det har blitt litt mindre sportrening med Ronja. Det er så fryktelig mye annet å gjøre om dagen, og så få timer å gjøre det på.. Jeg har prioritert å gå skikkelige turer med henne, (like mye for min egen del) og har lagt inn noen søksøvelser i steden. Har ikke brukt opp ferieuka mi ennå, så vi skal nok få gått et spor eller to en av dagene.
Ronja er nå på god vei til å bli nakenhund igjen. Alt av hår over 3 cm lengde er borte fra kroppen, hun ser noe merkelig ut kan man si.. Siden det samme skjedde i fjor, så er jeg ikke like sjokka som da. Er bare så uvant med en hund som røyter voldsomt ned..
Urnen med Sikos aske er pakket opp. Det er en enkel sort urne. Vi skal grave den ned i hagen. Det går lettere for tiden. Savner han, men sorgen er ikke like sterk. Han vil alltid være med meg, selv om han ikke er her. Det finnes bare en Siko, og det er gutten til mamma'n sin!
|
Ikke så mye nytt herfra akkurat. Det går i jobb, jobb, skole, jobb, gruppeoppgave, hester som skal ut om morgenen og måkes for, trening og tur med Ronja og littegrann søvn oppi det hele. Slitsomt..
Heldigvis roer det seg snart. Idag har jeg bedt "sjefen" om fri, så hele neste uke har jeg FERIE!
Kjenner det på hode og kropp at jeg trenger det nå.
Gruppeoppgaven kverner mye rundt i hodet mitt. I tillegg er det alt det andre jeg så gjerne skulle ha gjort..
Ronja blir litt rastløs hvis hun får for lite stimuli. I går kveld måtte jeg legge et spor på jordet rett over gata hos oss. Hun var ikke fornøyd med å bare ha fått mosjon, ville jobbe med hjernen også Det er en flink jente det der.
Regner med at hun får løpetid etterhvert, hun er klengete, litt "marete" og skvetter hele tiden når vi går tur.
|
På Mandag kom urna med asken fra Siko. Helge dro til dyreklinikken og hentet den. Jeg har ikke åpnet den ennå.. Det er lettere å skyve det unna, la vær å tenke på det, men jeg må jo åpne den. Vi hadde på forhånd bestemt at den skal graves ned i hagen, men vi må gjøre det når vi har ro og fred rundt oss. Jeg orker ikke når det er så hektisk som nå..
På Mandag var det akkurat 1 mnd siden han døde. Det virker som en evighet noen ganger.
Dataen vår havarerte igår. Heldigvis var den eldste datteren vår hjemme, for det begynte å ryke noe veldig. Det er skummelt når en avslått datamaskin plutselig kan begynne å "brenne" på den måten. Vi skrudde den opp da vi kom fra jobb, og det viste seg at det var et lite felt på det elektroniske som hadde brent/smeltet. Det burde gå på garanti, men det er kjedelig å ikke ha maskin nå når vi holder på med en gruppeoppgave på skolen. Har tatt ned en gammel maskin fra loftet, men den er så treg at jeg holder på å få mark!  Skal jeg bruke den på internett må jeg sette av en hel dag, så det går ikke..
Idag har Ronja og jeg hatt en fin tur til Vealøskapellet. Hadde tenkt oss til Vealøstårnet, men det var så mye snø, så jeg snudde før den siste oppstigningen, og gikk ned mot kapellet i steden. Det var så flott i starten på løypa. Massevis av blåveis, hvitveis og hestehov. Jeg hadde ikke kamera desverre. Det er så flott, og nå blir det bare finere og finere fremover. Litt kjedelig å måtte ha Ronja i band, men jeg må være nøye med det. Trodde det var ok å la henne gå med "løs" med langline, men leste i avisa her om dagen at man ville få bot hvis hunden ikke var i band, og at det ikke var ok med lange liner.. De mente man ikke hadde nok kontroll på hunden. Jeg syns jeg må respektere det. Dyra er jo veldig sårbare på denne tiden.
I morgen er det sportrening igjen. Blir moro.
Skal prøve å komme med en ny rapport etter treningen.
|
To nye oppdateringer i Bloggen. Vi var på Sletta på lørdag, for å treffe Line, sønnen Mikkel, og Lillebror som er Ronjas bror. Lillebror er utrolig flott! Se bilder i bloggen. Det var moro å se hvor fint Ronja takler å treffe andre hunder. Hun er veldig sosial, - deilig med en trygg og glad hund!
Søndag var vi en liten gjeng som gikk spor. Ronjas spor lå i ca 2 timer. Det var nok av utfordringer i sporet og tulla var skikkelig sliten da hun kom til slutten. Første gangen jeg har sett at hun slenger seg ned etterpå. Hun er veldig flink, jobber godt hele veien. Er nøye. Fint tempo.
Bilder i bloggen. Schäfer'n på bildet var med på trening for første gang. Han viste gode takter. Schäfere er flotte da, sukk. har sagt at jeg aldri skal ha fler, men datteren vår maser veldig.. Skal nok klare å holde stand, men.. Nei, det blir nok noe mindre hvis det kommer en hund til her i huset..
Savner Siko når vi drar på trening og ellers. Det er tomt her uten han. Det er godt å ha nok av gjøremål å fylle dagene med. Det er ikke bra å gruble for mye over hvordan det kunne vært. Gutten min har det godt nå, men vi skulle så gjerne fått noen flere år sammen, og noen ganger blir jeg overveldet av sorg og savn. Han skulle jo vært med i skogen igjen, fått opplevd våren og gleden over å kunne gå spor..
Jeg så en Kooiker utenfor huset vårt i forrige uke. Har aldri sett den før, jeg løp ut, men de hadde allerede syklet et stykke forbi, så jeg kunne ikke rope etter dem syns jeg..
Jeg kikker på Kooikersider og Tollersider nesten daglig. Hva skal man velge?? Heldigvis har det ingen hast å bestemme seg. Det faller vel på plass når jeg finner den rette, enten det er Kooiker eller Toller..
|
Gått spor idag også. Ca 40-45 min liggetid og variert terreng i skogen. Hun går bra!
Har fått skrevet inn noe info om rasen Toller og har også skrevet litt informasjon om Ronja
Har hentet mye av raseinformasjonen fra en artikkel av Åsa Lindholm.
I morgen må jeg gjøre skolearbeid, og ikke bare tenke på hunder og hundeting.. Har også lyst til å ta en tur til Vealøs når vi er ferdige i stallen i morgen, får se. Får nyte godt av at jeg har jobbet i helgen da de andre hadde fri, nå er det min tur, he he..
|
Deilig sol idag. Vi har gått 2 spor med Ronja. Vi la et i et hogstfelt og et i skogen, med kryssing av vei mot slutten.
Ronja viser fin fremgang for hver trening. Hun er veldig gira, så vi må trene på at hun skal roe seg før hun får gå. Hun har høyt spenningsnivå, og har lett for å pipe. Vi trente på å være rolig og slappe av før start idag. Ronja er veldig flink. Hun er spornøye og går i passe tempo. Det blåste litt i dag, og hun ville gjerne gå litt på overvær også, men da holder vi henne tilbake. Hun setter nesa fort i bakken igjen og fortsetter sporet. Kryssing av vei er alltid spennende. Hun fant fort ut av at sporet krysset veien, men det fløyt endel, så hun brukte litt tid på å samle seg og søke ned i sporet. Hun imponerer, den jenta. Der er det mye naturtalent vil jeg påstå! Nå gjelder det å gi utfordringer i passe tempo..
|
Nytt i bloggen og ny side om Toller. Ikke så mye info der ennå, men det kommer..
Har skrevet litt informasjon om "Tollersyke", og tatt med den svenske Tollerklubbens avlspolicy. De er tydelige og konkrete i sine anbefalinger, syns jeg. Flott!
|
Våren er i anmars. Det er trist å møte våren og sommeren uten gutten min her. Jeg "ser" han fortsatt innenfor glassdøra når jeg kommer fra jobben, men det er aldri han..
Nå skjønner jeg hva Therese snakket om da hun sa det var ille å være inne på hjemmesiden sin etter at Nova var død.
Heldigvis er ikke alle dager like ille. Dagene går videre selv om min go'gutt ikke er her mer. Han har det bra der han er nå, og det trøster jeg meg med, når savnet er som værst.
Ronja begynner å bli mer som før. Hun har spist minimalt en god stund, (- før Siko døde og etterpå), men nå har hun begynt å spise igjen. Hun får masse oppmerksomhet, og vi har trent en del med henne. I starten hadde jeg vanskelig for å forholde meg til henne. Hun var en konstant påminnelse om han som ikke var der. Jeg måtte ta meg selv i nakken for å klare å være naturlig overfor henne.
Stakkar Ronja! Jeg fikk dårlig samvittighet, men følelsene tar noen ganger uventede retninger.
Jeg har skrevet litt under Kooikeren vår. Orker foreløpig ikke lage minneside til han i Minneboken for det blir så endelig, men det kommer når jeg er klar for det..
|
Fredag 12. mars kl 15.40 sovnet verdens vakreste og snilleste gutt inn på dyreklinikken.
Tiden var kommet, og vi hadde ikke lenger noe valg. Siko fortjente å få en rolig og verdig avslutning på livet, og vi kunne ikke utsette det mer. Vi tok avgjørelsen torsdag ettermiddag.
Skriver mer i bloggen om en stund..
Tusen takk til dere som følger oss, og føler med oss.
For meg er det fin "terapi" å skrive, og det klarner tankene å se dem på papiret.
|
Familien Bjørnstad presenterer: "ta ta ta ta"... Filmen om Siko! Se bloggen..
Ikke akkurat en praktfilm, men den viser gullgutten vår i action. Cecilie måtte hjelpe til med filming og redigering. Det er IKKE LETT å skulle filme bare Siko, når den elleville Ronja hiver seg fram hele tiden, så det ble endel klipping!
Vi skal få til å filme mer, for det var gøy å ha film av dem. Skal nok få mer film av Ronja også, men naturlig nok er det Siko som kommer til å ha hovedrollen fremover.
Ellers går dagene litt opp og ned for meg. Det beste er å ikke tenke for mye, men prøve å glede seg over at dagene går uten forverring av noe slag. Siko holder seg stabil, og det håper jeg inderlig fortsetter på tross av dystre utsikter.
Jeg har vært på skitur med Ronja i går og idag. Hun laget et h.... rabalder første gang vi prøvde , og det gjorde at jeg gruet meg litt for å prøve igjen. Lilletulla overrasket ved å oppføre seg som en liten engel både igår og idag. Må innrømme at det ikke var uten hjelpemidler da.. Hadde nemlig tatt på henne bjeffeband, og når hun ikke kan bjeffe er det liksom ikke noen vits å hause seg opp heller, syns hun å mene.. "Det blir liksom ikke samme futten i a mor, når jeg ikke kan bjeffe" sier Ronja, "så da tar jeg det heller pent."
Det er litt nederlag å bruke bjeffeband på henne, men inntil videre er det et hjelpemiddel som gjør meg i stand til å trene på det å gå på ski med henne. Når vi får mer kontroll kan hun gå uten. Tok det av henne halvveis i løypa idag, og da går hun mer fram, og det er jo bra. Tar gjerne imot tips til hvordan jeg skal trene henne til å bli flink i skiløypa, hvis noen har noen?
Skjønner vi er dugelig bortskjemt med Siko. Alt faller helt naturlig for han. Må vel innrømmes at han har fått en god del mer oppdragelse også da. Jeg gjorde vel ikke så veldig mye annet enn å trene hund på den tiden..
|
I går kom svaret på prøvene. Det var som forventet ikke særlig positivt. Svulsten er ondartet. Dyrlegen kan ikke si noe om hvor lang tid han kan leve, det må vi vurdere fortløpende.
Idag har Siko en god dag. Han begynte på smertestillende igår, og idag satt han ved sengen min kl 7.15 og gav beskjed om at det var på tide å stå opp og gi han mat. Det har han ikke gjort på lenge. På turen i morges sprang han flere ganger etter Ronja og tilbake til meg, og han gjorde seg til og viste litt av sitt "gamle jeg"
Det er så deilig å se han på den måten.
Ronja var en tur hos dyrlegen igår. Cecilie oppdaget en kul mellom og rett bak forbeina til Ronja på mandag kveld. Som om ikke vi har nok med en syk hund!
Det var tydelig å kjenne kjertelvev, og den var i nærheten av den første brystvorten på høyre side. Alle de andre puppene hennes er helt normale. Dyrlegen syns ikke det kjentes bra ut, og snakket om at skulle de gjøre noe, måtte de fjerne hele puppen. Hun spurte om løpetid og slikt, og jeg fortalte at hun hadde hatt innbilt svangerskap igjen, men at det var over nå. Hun ville da sjekke kulen ved å stikke i den.
Ut kom det bare fin melk! Jeg trodde først det var verk jeg, for jeg hadde ikke trodd at det kunne renne noe annet ut av en klump etter at hun hadde stukket i den Men melk var det altså, heldigvis.. Den fillejenta var altså ikke ferdig med valpene sine helt ennå. Det viste seg at det kom noen dråper melk fra de andre puppene også, da dyrlegen klemte på dem, så selv om de har gått fint ned etterhvert var det fortsatt litt melk på lur. Nå får hun Galastop dråper så da gir det seg vel..
|
Nye bilder i Sikos album og i Bloggen.
Vi har hatt noen roligere dager etter det store sjokket.
Det er vemodig at han er så syk som han er, men vi gleder oss over at han fortsatt er en glad gutt.
Vi skyver det vonde litt foran oss i øyeblikket. Orker ikke å tenke for mye på det som kommer, akkurat nå. Vi vet at det kommer en tid da vi trenger styrke til å gjøre det vi må, men enn så lenge koser vi oss med go' gutten vår.
I dag har vi kjøpt et spesialfôr hos dyrlegen som forhåpentligvis gjør avføringen myk nok til å passere greit, og samtidig gir han alle de næringsstoffene han trenger.
Jeg vil også gjerne få si Tusen takk for all omtanke og medfølelse fra dere som følger oss.
|
Vi har fått en forferdelig trist nyhet om Siko.
Dyrlegen påviste kreftsvulster i bekkenet hans.
Det jeg hele tiden har sett på som normale aldersforandringer viste seg altså å være kreft. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg sett for meg dette.
Les mer i bloggen.
Ny side i "til minne om"
|
Utstilling i Tønsberg i dag.
Norsk Retriever klubb avd Vestfold.
Ronja fikk 1. premie og ble nr 2 av de tre som var med i klassen. Fikk ganske bra kritikk. Det var oppdretter Therese som stilte henne ut, - vi dannet fanklubben på sidelinja.
Se mer i bloggen og på hjemmesiden under utstilling på "Hva skjer 'a "
|
Endelig litt nytt.
Skrevet litt i bloggen. Bilder kommer.
Ronja har fått en ny liten valp i sin omgangskrets, og denne lille prinsessen vet å si fra hvis ikke Ronja behandler henne med respekt og verdighet, he he..
Det er en ny opplevelse for Ronja, men hun tar det stort sett med fatning. Litt satt ut, men ok.
|
Godt nytt år til alle!
Har byttet bilder på forsiden, og skrevet litt nytt i bloggen fra skitur idag og fra julaften.
2 nye bilder i Ronja lek og tur + 1 nytt i sikos album
Har planer om å rydde litt i bilder på siden, - får ta litt etter litt..
|
Julebilder av gullungene til mor på forsiden.
Skrevet noen ord i bloggen + litt nye bilder.
Ønsker alle En riktig God Jul og et Godt Nytt År!
|
Gratulerer til Siko i anledning 11 års dagen. Se Kooikeren vår: nytt om Siko og bilde i bloggen.
Jens og Camilla har vært på dressurstevne idag. Oppnådde 60 og noe %. Red desverre feil program, men slikt skjer..
Bildet er fra sprangtrening. De er superflinke de to der.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kan'ke jeg få egen hjemeside 'a? Pliis..
|
|
|
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE
|