Vi glemmer ikke

Denne siden er laget til minne om dyrene vi har eid, eller kjenner godt, og som ikke lever lenger.
Alle vet at det å skaffe seg et dyr også medfører en sorg den dagen det ikke er lenger. De fleste gruer seg for den dagen da de må ta den siste turen til dyrlegen, eller de finner sitt kjæledyr dødt. Heldigvis opplever de fleste mange mange gode år med sin venn før den tiden kommer.
Det å miste et dyr kan gi sterke følelser av sorg og savn. Det er vel bare de som aldri har hatt et dyr som ikke forstår det. For dem er det jo "bare et dyr". For oss andre er det en god venn som ikke lever lenger, og det er en selvfølge å føle sorg og savn.

Det å miste et menneske som står deg nær gir ofte sterkere følelser, det kan for noen sammenlignes med å ha havnet midt i en katastrofe du ikke kan unslippe, og det griper sterkere inn i livet ditt. Det kan få så store konsekvenser for deg og fremtiden din. Det er ikke den følelsen jeg sidestiller med det å miste et kjæledyr.
Et dyr lever og dør mer stillferdig. Det får ikke de samme store konsekvensene for framtiden din. Alikevel fremkaller det en sorg hos oss som har levd tett på dem, og det er naturlig. De har gitt oss et rikere liv mens de levde, - selvfølgelig sørger vi når de dør.
Det å ha eiendomsretten til et dyr gir deg til en viss grad rett til å bestemme over liv og død. Det er mye makt vi har å forvalte. Hvilken verdi setter vi på et dyreliv?
For de aller aller fleste er det å avlive et dyr bare en mulighet vi har igjen, når ingen bedre alternativer finnes. Vi ønsker ikke se vår trofaste venn lide mer enn nødvendig. Noen ganger er det en vanskelig beslutning, andre ganger har vi ikke noe valg. Selv har vi stått i begge situasjoner med våre dyr. Det er lettest når det ikke finnes noe alternativ,- når det er ugjenkallelig slutt uansett hva du gjør. Da blir sprøyta hos dyrlegen kun et middel for å gi dyret rask lindring i en prosess som er i gang, og som uansett ender med døden.
I den andre situasjonen, hvor vi satt en dato for når et liv skulle ende, var vanskeligere. Det kan gi rom for tvil, usikkerhet, selvbebreidelse og anger. Hva om de kunne hatt det bra en stund til?
Har vi tatt på oss et ansvar for et dyr må vi regne med å kunne komme opp i den situasjonen at vi må bestemme når vi skal sette sluttstrek. Heldigvis har vi oppegående dyrleger vi kan søke råd hos, og samvittigheten er vel hos de fleste også et godt verktøy. Et dyr skal jo ikke holdes i live fordi vi tror vi ikke kan leve uten. Alle dyr har krav på et verdig liv og en verdig avslutning.

Takk til alle våre dyr som hver dag gir og har gitt oss glede, bekymringer, utfordringer, mosjon og latter. Dere gir/ har gitt vårt liv innhold og glede. Vi ønsker å gi deres liv det samme den tiden dere er hos oss, slik at om dere hadde kunnet ville dere ønske å lage en minneside for oss, slik vi gjør, i takknemlighet over å ha delt livet med dere.